Hamar kommune
Vi ser nå nærmere på hvor boligvennlig Hamar kommune er i forhold til de 119 andre kommunene, innenfor temaene tilrettelegging og boligbygging.
91/119
Dårligst boligvennlighet
50%
Best boligvennlighet
1 Tilrettelegging
1.1 Tid og saksbehandling
1.2 Kostnad
1.3 Boligreserver
1.4 Digitalisering
2 Boligbygging
2.1 Produksjon
2.2 Boligkjøp
Tilrettelegging vurderer hvor godt kommunen tilrettelegger for boligbygging som planmyndighet og samfunnsutvikler.
Her ser vi på kategoriene Tid og saksbehandling, Kostnad, Boligreserver, Digitalisering.
Tid og saksbehandling
Samling av 6 indikatorer som inneholder tidsbruk i plan- og byggesaksbehandling. Den gir et samlet bilde av hvor rask og effektiv kommunen er.
Samlet for kategorien Tid og saksbehandling kommer Hamar kommune på 48. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Hvorvidt kommuneplanens arealdel er oppdatert de siste 4 årene.
Indikatoren måler hvor aktivt kommunen planlegger. En hyppig oppdatert kommuneplan sikrer forutsigbarhet, og er en indikator på at kommunen tar en aktiv rolle som samfunns- og boligutvikler. Kommuneplanens arealdel fanger opp endringer i befolkningens behov og nedfeller dette i tillatt arealbruk. Å ha oppdatert kommuneplanens arealdel i løpet av de siste 4 årene er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
På landsbasis har:
46.2% oppdatert kommuneplanens arealdel
52.9% ikke oppdatert kommuneplanens arealdel
0.8% ikke rapportert
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
Indikatoren måler gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers lovpålagt frist. De fleste søknader om nye boliger tilhører denne kategorien. Kort saksbehandlingstid er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Hamar kommune bruker i gjennomsnitt 8.7 uker på saksbehandling for byggesaker med 12 ukers frist. Dette er dårligere enn 76% av kommunene i kåringen, og gir Hamar kommune en 91. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Lovpliktig behandlingstid
12 uker
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Behandlingstid for reguleringsplan hos kommunen sammenlignet med total behandlingstid
Tid-3: Behandlingstid reguleringsplaner, kommunens tidsbruk.
Dette er en indikator for kommunens effektivitet i prosessen med private planforslag. Indikatoren angir kommunens gjennomsnittlige tidsbruk på behandling av en reguleringsplan, fra mottatt planforslag og frem til høring og offentlig ettersyn. Her måles kun den tid kommunen bruker, og ikke tiden som andre parter bruker. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Manglende data fra kommunen
Tid-4: Samlet tidsbruk for behandling av reguleringsplaner.
Indikatoren måler hvor mye tid som går med på hele prosessen med private planforslag, fra oppstartsmøtet til endelig vedtak av reguleringsplan i kommunestyret. Indikator A1 (tid som kommunen har ansvar for) utgjør en del av denne. En lav verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Total behandlingstid inkludert kommunens tid, er hos Hamar kommune på 799 dager. Dette plasserer dem på 29. plass i kåringen, noe som betyr at de er bedre enn 76% av de andre kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
Dette er en indikator for kommunens forutsigbarhet i planprosesser. Kommuner med tydelige føringer og rammer for boligbygging vil avvise få planforslag. Indikatoren angis som antall private planinitiativ kommunen avviser, delt på totalt antall mottatte planinitiativ. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Hamar kommune ville ikke fremme 0% av de private planforslagene som ble sendt inn. Dermed havner de på 1. plass, som er bedre enn 99% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
Indikatoren måler hvor gode kommunene er til å tilrettelegge for bygging. Tydelig plangrunnlag og god veiledning fra kommunen vil resultere i at mange byggesøknader får tillatelse. Indikatoren angis som antall innvilgede byggesøknader, delt på totalt antall behandlede byggesøknader. Høyere verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Med 97.3% innvilgede byggesøknader av det totale antallet behandlede, rangerer Hamar kommune på en 26. plass. Det betyr at de er bedre enn 78% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Kostnad
Samling av 3 indikatorer som inneholder tilskudd og prising av tjenester. Den gir et samlet bilde over kommunenes kostnader i tilretteleggingen.
Samlet for kategorien Kostnad kommer Hamar kommune på 54. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
Indikatoren angir gjennomsnittlig gebyr (kroner) for behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke være høyere enn kostnadene kommunen har hatt til behandling, men kan være lavere. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Hamar kommune kommer på 7. plass med et plangebyr på 99 300 kr. Det betyr at de er bedre enn 94% av kommune i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
202 314 kr
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
Indikatoren måler gebyr (kroner) kommunen tar for tilknytning til kommunens vann- og avløpsnett. Dette er et engangsgebyr, som skal dekke kommunens kostnader ved å koble vann og avløp til en eiendom (begrenset til selvkost). En lav verdi på denne indikatoren vurderes som positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Med en tilknytningsgebyr på 37 694 kr for vann og avløp ender Hamar kommune på en 91. plass. Dette er dårligere enn 76% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
22 185 kr
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Kommunale tilskudd og investeringer til vei.
Denne indikatoren er satt sammen av to delindikatorer, Kommunalt tilskudd per km privat vei og brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger, og er dermed en samleindikator for kommunale tilskudd og investeringer. Rangeringen på de to indikatorene veies sammen til samleindikatoren Kostnad-3.
Kilde: SSB
Per km privat vei og brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger lå Hamar på en 75. plass i kåringen, noe som betyr at de er dårligere enn 63% av de andre kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Boligreserver
Samling av 3 indikatorer som gir et samlet bilde over kommunens tilrettelegging for boligproduksjon.
Samlet for kategorien Boligreserver kommer Hamar kommune på 31. plass av 47.
Dårligst
50%
Best
Boligreserver
Prod-1: Langsiktig boligreserve
Indikatoren måler kommunens langsiktige boligpotensial i forhold til historisk befolkningsvekst. Den omfatter boliger i vedtatte arealplaner som krever ytterligere regulering før utbygging kan starte. En høy verdi vurderes som positivt for boligvennligheten.
Hamar kommune har en langsiktig boligreserve som gir 10.2 års dekning ift. befolkningsveksten som gir en 32. plass.*
Prod-2: Byggeklar boligreserve
Indikatoren måler antall boliger som i utgangspunktet kan gå direkte til byggesak uten ytterligere regulering, i forhold til historisk befolkningsvekst. En høy verdi vurderes som positivt for boligvennligheten.
Av den totale boligreserven er det regulert boliger tilsvarende 23.21 år dekning ift. befolkningsveksten. Dette gir en 4.plass.*
Prod-3: Antall regulerte boliger siste år
Indikatoren måler boligpotensialet i reguleringsplaner vedtatt i 2025, i forhold til historisk befolkningsvekst. Den viser kommunens løpende tilrettelegging for nye byggeklare boligprosjekter. En høy verdi vurderes som positivt for boligvennligheten.
I løpet av 2025 ble det regulert boliger tilsvarende 0.01 års dekning ift. befolkningsveksten. Dette gir en 30. plass.*
Digitalisering
1 indikator som måler digital modenhet i byggesaksbehandling.
Samlet for kategorien Digitalisering kommer Hamar kommune på 80. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
Flere kommuner er i gang med å digitalisere plan- og byggeprosessene sine slik at dokumentasjon til planforslagene og dialog skjer digitalt. Høy grad av digitalisering betyr at kommunen har standardisert dokumentasjon og prosess. Det sparer tid og kostnader for alle involverte aktører, og teller positivt for boligvennligheten.
Kilde: DiBK
Av de byggesøknadene som sendes inn til Hamar kommune, er 51.3% sendt inn digitalt. Dette er dårligere enn 67% av de andre kommunene i kåringen, og gir Hamar 80. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Boligbygging måler boligutvikling i kommunen, som er resultatet av tilretteleggingen.
Her ser vi på kategoriene Produksjon, Boligkjøp.
Produksjon
Samling av 3 indikatorer som samlet sett viser kommunens faktiske boligbygging.
Samlet for kategorien Produksjon kommer Hamar kommune på 118. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Ferdigstillelser delt på boligmasse.
Denne indikatoren måler antall ferdigstilte boliger (nye boliger) i kommunen i løpet av året i forhold til antall boliger som allerede finnes i kommunen (boligmassen). Målet med indikatoren er å vise veksten i antallet boliger i forhold til boligmassen i kommunen. For eksempel vil 10 ferdigstilte boliger være mye for en kommune med 1000 boliger, men lite for en kommune med 100 000 boliger. En høy verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
I Hamar kommune har 0.304% boliger blitt ferdigstilte i forhold til antall boliger som allerede finnes der. Dette gjør at Hamar havner på en 91. plass, noe som er dårligere enn 76%.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
Indikatoren angis som differansen mellom antall boliger per innbygger det siste året og antallet boliger per innbygger året før (andel i år minus andel i fjor). For et gitt antall innbyggere, vil kommunen som har størst økning i antall boliger fra ett år til det neste komme best ut. Høyere verdi for denne indikatoren er altså positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
I forhold til året før har Hamar kommune økt antallet boliger per innbygger med -0.386%. Dette er dårligere enn 92% enn de andre kommunene, og gir Hamar en 110. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra 0, ingen endring
0 %
Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
Indikatoren måler antall boliger som har fått igangsettingstillatelse i kommunen i forhold til befolkningsendringen. Indikatoren måler dermed i hvilken grad tilbudet av boliger responderer på endringer i behovet for boliger. En høy verdi for denne indikatoren gir høy grad av boligvennlighet.
Kilde: SSB
I Hamar kommune har forholdet mellom boliger som har fått igangsettelsestillatelse og befolkningsendringen det siste året vært 11.7%. Dette betyr at Hamar er dårligere enn 77% av kommunene i kåringen, og gir de en 92. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Boligkjøp
Samling av 2 indikatorer som samlet viser kommunens resultat på boligkjøperes muligheter for å skaffe egnet bolig.
Samlet for kategorien Boligkjøp kommer Hamar kommune på 105. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
Indikatoren måler alderen til de som kjøper bolig for første gang i kommunen. Indikatoren er en temperaturmåler på boligmarkedet og et mål for balansen mellom tilbud og etterspørsel. En lav verdi for denne indikatoren betyr at det er muligheter for unge å kjøpe bolig, noe som er positivt for boligvennligheten.
Kilde: NEF
Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere i Hamar kommune var 28.7 år. Ettersom en lav verdi er positivt for boligvennligheten havner Hamar på 97. plass, altså dårligere enn 82% av kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Boligpris.
Denne indikatoren består av en vektet gjennomsnittpris for eneboliger, småhus og blokkleiligheter. Høy pris kan indikere at det ikke er bygget tilstrekkelig for å imøtekomme endret etterspørsel. Boligprisene er imidlertid påvirket av særtrekk ved kommunen som kommunen ikke kan gjøre noe med. Indikatoren er derfor matematisk tilpasset for å ta høyde for slike forskjeller mellom kommuner. Denne indikatoren gir informasjon om hvor mye høyere boligprisen er i en kommune, sammenlignet med kommuner som har lignende karakteristikker. Lavere boligpris enn sammenlignbare kommuner slår positivt ut for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Boligprisen i Hamar kommune er 40 784 kr per kvadratmeter. Sammenlignet med de andre kommunene, er dette dårligere enn 80% og gjør at Hamar havner på 95. plass når man tar høyde for forskjellene i kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
36 122 kr/m²
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
:
Kilde:
Undersøk rangeringen blant alle 119 kommunene
Her kan du kombinere Hamar med andre kommuner og indikatorer i kåringen.
| Kommune | Boligvennlighet | Tilrettelegging | Boligbygging |
|---|