Boligvennlighetskåringens beregningsmetodikk er justert noe fra år til år for å rette opp svakheter, og gjøre rangeringen av kommuner bedre og mest mulig rettferdig. Her gis en enkel beskrivelse av endringene som er gjort.
2022:
Ved beregning av boligvennlighetskåringen for 2022 er det gjort to mindre justeringer fra beregningen i 2021:
- Indikator «A6, kommunalt tilskudd pr km. privat vei», er nå slått sammen med en ny verdi fra SSB/KOSTRA «brutto investeringsutgifter til kommunal vei og gate», til en ny, indikator A6, med det nye navnet «Kommunalt tilskudd pr km privat vei og brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger». Det gir en bredere indikator, og reduserer problemet med at en del kommuner ikke har rapportert på kommunalt tilskudd.
- Indikator B5 Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst: Kommuner med negativ befolkningsvekst ble tidligere tilordnet siste plass, sammen med dem som ikke hadde rapportert. Nå får de i stedet «ingen plassering» på den indikatoren, og vi vekter kun sammen plasseringene på de fire andre indikatorene på temaet boligbygging. Denne endringen gjelder kun for 10 små-kommuner som har negativ befolkningsutvikling, og ingen av de 20 storkommunene.
2021:
Ved beregningen av Boligvennlighetskåringen i 2021 gjorde vi to endringer fra 2020-beregningen.
- Vi endret vektingen av de 16 indikatorene og håndtering av manglende data fra kommuner. Tidligere (i 2020) ble de to temaindeksene «tilrettelegging» og «boligbygging» vektet likt. Tilrettelegging har 11 indikatorer og boligbygging har fem indikatorer. I den nye kåringen fra 2021 er alle 16 indikatorer vektet likt, slik at en kommunes rangering på hovedindeksen er gjennomsnittet av plasseringen på alle 16 indikatorer. Det betyr at temaet tilrettelegging får større vekt i hovedindeksen.
- I 2020, samlet vi opp alle indikatorer som en kommune ikke rapporterte på i en egen indikator. Fra 2021 er denne tilleggsindikatoren fjernet. I stedet får alle kommuner som ikke har rapportert på en indikator delt sisteplass på denne indikatoren. Det betyr at kommuner som ikke rapporterer på mange indikatorer, kommer generelt dårligere ut i kåringen fra 2021 enn kåringen i 2020. Manglende rapportering gir med andre ord større negative utslag for rangering av kommunen det gjelder.
Denne presentasjonsløsningen på nett benytter sist oppdaterte beregningsmåte for samtlige år. Endringene som er gjort kan derfor få konsekvenser for resultatene og kåringene som er gjort tidligere år. I praksis betyr det at enkelte kommuner kan ha flyttet litt på seg i rangeringsrekkefølge i forhold til det tidligere kåring viste. For presentasjonsløsningen har vi vektlagt det faktum at endringene som er skjedd skal gi en bedre og mer rettferdig sammenligning av kommuner, og altså et best mulig «benchmarking-grunnlag». Derfor benytter vi oppdatert beregningsmåte for samtlige år, og ikke de historisk korrekte. Men hvis du er interessert i å se hva tidligere beregningsmåte ga av resultat og rangering det året kåringen skjedde så vil du fremdeles finne de historiske dataene og rangeringene tilgjengelig på denne siden.
For mer utfyllende forklaring av kåringen, se rapportene fra SØA for det enkelte år. Rapportene beskriver og gir de historisk korrekte beregningene og rangeringene.