Stord kommune
Vi ser nå nærmere på hvor boligvennlig Stord kommune er i forhold til de 119 andre kommunene, innenfor temaene tilrettelegging og boligbygging.
101/119
Dårligst boligvennlighet
50%
Best boligvennlighet
1 Tilrettelegging
1.1 Tid
1.2 Kostnad
1.3 Tilrettelegging for boligproduksjon
1.4 Digitalisering
2 Boligbygging
2.1 Boligproduksjon
2.2 Boligkjøp
Tilrettelegging vurderer hvor godt kommunen tilrettelegger for boligbygging som planmyndighet og samfunnsutvikler.
Her ser vi på kategoriene Tid, Kostnad, Tilrettelegging for boligproduksjon, Digitalisering.
Tid
Samling av 4 indikatorer som inneholder tidsbruk i plan- og byggesaksbehandling. Den gir et samlet bilde av hvor rask og effektiv kommunen er.
Samlet for kategorien Tid kommer Stord kommune på 108. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Hvorvidt kommuneplanens arealdel er oppdatert de siste 4 årene.
Indikatoren måler hvor aktivt kommunen planlegger. En hyppig oppdatert kommuneplan sikrer forutsigbarhet, og er en indikator på at kommunen tar en aktiv rolle som samfunns- og boligutvikler. Kommuneplanens arealdel fanger opp endringer i befolkningens behov og nedfeller dette i tillatt arealbruk. Å ha oppdatert kommuneplanens arealdel i løpet av de siste 4 årene er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
På landsbasis har:
50.4% oppdatert kommuneplanens arealdel
47.1% ikke oppdatert kommuneplanens arealdel
2.5% ikke rapportert
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
Indikatoren måler gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers lovpålagt frist. De fleste søknader om nye boliger tilhører denne kategorien. Kort saksbehandlingstid er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Stord kommune bruker i gjennomsnitt 7.3 uker på saksbehandling for byggesaker med 12 ukers frist. Dette er dårligere enn 69% av kommunene i kåringen, og gir Stord kommune en 82. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Lovpliktig behandlingstid
12 uker
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Behandlingstid for reguleringsplan hos kommunen sammenlignet med total behandlingstid
Tid-3: Behandlingstid reguleringsplaner, kommunens tidsbruk.
Dette er en indikator for kommunens effektivitet i prosessen med private planforslag. Indikatoren angir kommunens gjennomsnittlige tidsbruk på behandling av en reguleringsplan, fra mottatt planforslag og frem til høring og offentlig ettersyn. Her måles kun den tid kommunen bruker, og ikke tiden som andre parter bruker. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Manglende data fra kommunen
Tid-4: Samlet tidsbruk for behandling av reguleringsplaner.
Indikatoren måler hvor mye tid som går med på hele prosessen med private planforslag, fra oppstartsmøtet til endelig vedtak av reguleringsplan i kommunestyret. Indikator A1 (tid som kommunen har ansvar for) utgjør en del av denne. En lav verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Total behandlingstid inkludert kommunens tid, er hos Stord kommune på 1 457 dager. Dette plasserer dem på 95. plass i kåringen, noe som betyr at de er dårligere enn 80% av de andre kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Kostnad
Samling av 3 indikatorer som inneholder tilskudd og prising av tjenester. Den gir et samlet bilde over kommunenes kostnader i tilretteleggingen.
Samlet for kategorien Kostnad kommer Stord kommune på 59. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
Indikatoren angir gjennomsnittlig gebyr (kroner) for behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke være høyere enn kostnadene kommunen har hatt til behandling, men kan være lavere. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Stord kommune kommer på 73. plass med et plangebyr på 141 341 kr. Det betyr at de er dårligere enn 61% av kommune i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
145 544 kr
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
Indikatoren måler gebyr (kroner) kommunen tar for tilknytning til kommunens vann- og avløpsnett. Dette er et engangsgebyr, som skal dekke kommunens kostnader ved å koble vann og avløp til en eiendom (begrenset til selvkost). En lav verdi på denne indikatoren vurderes som positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Med en tilknytningsgebyr på 50 000 kr for vann og avløp ender Stord kommune på en 83. plass. Dette er dårligere enn 70% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
14 425 kr
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Kommunale tilskudd og investeringer til vei.
Denne indikatoren er satt sammen av to delindikatorer, Kommunalt tilskudd per km privat vei og brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger, og er dermed en samleindikator for kommunale tilskudd og investeringer. Rangeringen på de to indikatorene veies sammen til samleindikatoren Kostnad-3.
Kilde: SSB
Per km privat vei og brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger lå Stord på en 35. plass i kåringen, noe som betyr at de er bedre enn 71% av de andre kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Tilrettelegging for boligproduksjon
Samling av 3 indikatorer som måler behandling av plan- og byggesaker. Den gir et samlet bilde over kommunens tilrettelegging for boligproduksjon.
Samlet for kategorien Tilrettelegging for boligproduksjon kommer Stord kommune på 99. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
Dette er en indikator for kommunens forutsigbarhet i planprosesser. Kommuner med tydelige føringer og rammer for boligbygging vil avvise få planforslag. Indikatoren angis som antall private planinitiativ kommunen avviser, delt på totalt antall mottatte planinitiativ. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Stord kommune ville ikke fremme 14.3% av de private planforslagene som ble sendt inn. Dermed havner de på 80. plass, som er dårligere enn 67% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
Indikatoren måler hvor gode kommunene er til å tilrettelegge for bygging. Tydelig plangrunnlag og god veiledning fra kommunen vil resultere i at mange byggesøknader får tillatelse. Indikatoren angis som antall innvilgede byggesøknader, delt på totalt antall behandlede byggesøknader. Høyere verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Med 98.2% innvilgede byggesøknader av det totale antallet behandlede, rangerer Stord kommune på en 72. plass. Det betyr at de er dårligere enn 61% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst (gjelder kun for de 20 største kommunene).
Indikatoren måler antall boenheter som er regulert til boligformål (men ikke bygget) i forhold til befolkningsveksten. Indikatoren sier dermed noe om kommunens boligreserve er tilstrekkelig for å dekke økning i behovet/etterspørselen etter boliger. En høy verdi for denne indikatoren betyr mange byggeklare boligtomter i forhold til forventet etterspørsel, og vurderes som positivt for boligvennligheten.
Kilde: SØA
Manglende data fra kommunen
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Digitalisering
1 indikator som måler digital modenhet i byggesaksbehandling.
Samlet for kategorien Digitalisering kommer Stord kommune på 19. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
Flere kommuner er i gang med å digitalisere plan- og byggeprosessene sine slik at dokumentasjon til planforslagene og dialog skjer digitalt. Høy grad av digitalisering betyr at kommunen har standardisert dokumentasjon og prosess. Det sparer tid og kostnader for alle involverte aktører, og teller positivt for boligvennligheten.
Kilde: DiBK
Av de byggesøknadene som sendes inn til Stord kommune, er 63.9% sendt inn digitalt. Dette er bedre enn 84% av de andre kommunene i kåringen, og gir Stord 19. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Boligbygging måler boligutvikling i kommunen, som er resultatet av tilretteleggingen.
Her ser vi på kategoriene Boligproduksjon, Boligkjøp.
Boligproduksjon
Samling av 3 indikatorer som samlet sett viser kommunens faktiske boligbygging.
Samlet for kategorien Boligproduksjon kommer Stord kommune på 107. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Ferdigstillelser delt på boligmasse.
Denne indikatoren måler antall ferdigstilte boliger (nye boliger) i kommunen i løpet av året i forhold til antall boliger som allerede finnes i kommunen (boligmassen). Målet med indikatoren er å vise veksten i antallet boliger i forhold til boligmassen i kommunen. For eksempel vil 10 ferdigstilte boliger være mye for en kommune med 1000 boliger, men lite for en kommune med 100 000 boliger. En høy verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
I Stord kommune har 0.494% boliger blitt ferdigstilte i forhold til antall boliger som allerede finnes der. Dette gjør at Stord havner på en 97. plass, noe som er dårligere enn 82%.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
Indikatoren angis som differansen mellom antall boliger per innbygger det siste året og antallet boliger per innbygger året før (andel i år minus andel i fjor). For et gitt antall innbyggere, vil kommunen som har størst økning i antall boliger fra ett år til det neste komme best ut. Høyere verdi for denne indikatoren er altså positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
I forhold til året før har Stord kommune økt antallet boliger per innbygger med 0.05%. Dette er dårligere enn 85% enn de andre kommunene, og gir Stord en 101. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra 0, ingen endring
0 %
Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
Indikatoren måler antall boliger som har fått igangsettingstillatelse i kommunen i forhold til befolkningsendringen. Indikatoren måler dermed i hvilken grad tilbudet av boliger responderer på endringer i behovet for boliger. En høy verdi for denne indikatoren gir høy grad av boligvennlighet.
Kilde: SSB
I Stord kommune har forholdet mellom boliger som har fått igangsettelsestillatelse og befolkningsendringen det siste året vært 74.1%. Dette betyr at Stord er bedre enn 63% av kommunene i kåringen, og gir de en 44. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Boligkjøp
Samling av 2 indikatorer som samlet viser kommunens resultat på boligkjøperes muligheter for å skaffe egnet bolig.
Samlet for kategorien Boligkjøp kommer Stord kommune på 19. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
Indikatoren måler alderen til de som kjøper bolig for første gang i kommunen. Indikatoren er en temperaturmåler på boligmarkedet og et mål for balansen mellom tilbud og etterspørsel. En lav verdi for denne indikatoren betyr at det er muligheter for unge å kjøpe bolig, noe som er positivt for boligvennligheten.
Kilde: NEF
Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere i Stord kommune var 26.7 år. Ettersom en lav verdi er positivt for boligvennligheten havner Stord på 18. plass, altså bedre enn 85% av kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Boligpris.
Denne indikatoren består av en vektet gjennomsnittpris for eneboliger, småhus og blokkleiligheter. Høy pris kan indikere at det ikke er bygget tilstrekkelig for å imøtekomme endret etterspørsel. Boligprisene er imidlertid påvirket av særtrekk ved kommunen som kommunen ikke kan gjøre noe med. Indikatoren er derfor matematisk tilpasset for å ta høyde for slike forskjeller mellom kommuner. Denne indikatoren gir informasjon om hvor mye høyere boligprisen er i en kommune, sammenlignet med kommuner som har lignende karakteristikker. Lavere boligpris enn sammenlignbare kommuner slår positivt ut for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Boligprisen i Stord kommune er 25 526 kr per kvadratmeter. Sammenlignet med de andre kommunene, er dette bedre enn 71% og gjør at Stord havner på 34. plass når man tar høyde for forskjellene i kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
32 047 kr/m²
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
:
Kilde:
Undersøk rangeringen blant alle 119 kommunene
Her kan du kombinere Stord med andre kommuner og indikatorer i kåringen.
| Kommune | Boligvennlighet | Tilrettelegging | Boligbygging |
|---|