Oslo kommune

Vi ser nå nærmere på hvor boligvennlig Oslo kommune er i forhold til de 119 andre kommunene, innenfor temaene tilrettelegging og boligbygging.

95/119

Dårligst boligvennlighet

50%

Best boligvennlighet

1 Tilrettelegging

79 / 119

1.1 Tid

90 / 119

1.2 Kostnad

63 / 119

1.3 Tilrettelegging for boligproduksjon

58 / 119

1.4 Digitalisering

61 / 119

2 Boligbygging

99 / 119

2.1 Boligproduksjon

67 / 119

2.2 Boligkjøp

94 / 119
2021

Oslo kom på 95. plass av 119 kommuner i boligvennlighetskåringen. Altså dårligere enn 80% av kommunene i Norge på boligvennlighet.

Blant de 20 største kommunene, kommer Oslo 17 plass.

Dårligst

50%

Best

Vi sammenligner nå -1 andre kommuner med Oslo. Du kan fjerne og legge til de du selv ønsker.


Tilrettelegging vurderer hvor godt kommunen tilrettelegger for boligbygging som planmyndighet og samfunnsutvikler.

Her ser vi på kategoriene Tid, Kostnad, Tilrettelegging for boligproduksjon, Digitalisering.

2021

Tid

Samling av 4 indikatorer som inneholder tidsbruk i plan- og byggesaksbehandling. Den gir et samlet bilde av hvor rask og effektiv kommunen er.

Samlet for kategorien Tid kommer Oslo kommune på 90. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Hvorvidt kommuneplanens arealdel er oppdatert de siste 4 årene.

Indikatoren måler hvor aktivt kommunen planlegger. En hyppig oppdatert kommuneplan sikrer forutsigbarhet, og er en indikator på at kommunen tar en aktiv rolle som samfunns- og boligutvikler. Kommuneplanens arealdel fanger opp endringer i befolkningens behov og nedfeller dette i tillatt arealbruk. Å ha oppdatert kommuneplanens arealdel i løpet av de siste 4 årene er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

På landsbasis har:

50.4% oppdatert kommuneplanens arealdel

47.1% ikke oppdatert kommuneplanens arealdel

2.5% ikke rapportert

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.

Indikatoren måler gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers lovpålagt frist. De fleste søknader om nye boliger tilhører denne kategorien. Kort saksbehandlingstid er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Oslo kommune bruker i gjennomsnitt 7.9 uker på saksbehandling for byggesaker med 12 ukers frist. Dette er dårligere enn 51% av kommunene i kåringen, og gir Oslo kommune en 61. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Lovpliktig behandlingstid

12 uker

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

og

Behandlingstid for reguleringsplan hos kommunen sammenlignet med total behandlingstid

Tid-3: Behandlingstid reguleringsplaner, kommunens tidsbruk.

Dette er en indikator for kommunens effektivitet i prosessen med private planforslag. Indikatoren angir kommunens gjennomsnittlige tidsbruk på behandling av en reguleringsplan, fra mottatt planforslag og frem til høring og offentlig ettersyn. Her måles kun den tid kommunen bruker, og ikke tiden som andre parter bruker. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Manglende data fra kommunen

Tid-4: Samlet tidsbruk for behandling av reguleringsplaner.

Indikatoren måler hvor mye tid som går med på hele prosessen med private planforslag, fra oppstartsmøtet til endelig vedtak av reguleringsplan i kommunestyret. Indikator A1 (tid som kommunen har ansvar for) utgjør en del av denne. En lav verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Total behandlingstid inkludert kommunens tid, er hos Oslo kommune på 2 044 dager. Dette plasserer dem på 62. plass i kåringen, noe som betyr at de er dårligere enn 52% av de andre kommunene.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Behandlingstid reguleringsplaner, kommunens tidsbruk.
Samlet tidsbruk for behandling av reguleringsplaner.
2021

Kostnad

Samling av 3 indikatorer som inneholder tilskudd og prising av tjenester. Den gir et samlet bilde over kommunenes kostnader i tilretteleggingen.

Samlet for kategorien Kostnad kommer Oslo kommune på 63. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.

Indikatoren angir gjennomsnittlig gebyr (kroner) for behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke være høyere enn kostnadene kommunen har hatt til behandling, men kan være lavere. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Oslo kommune kommer på 61. plass med et tilknytningsgebyr på 237 978 kr. Det betyr at de er dårligere enn 51% av kommune i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra landsgjennomsnitt

145 544 kr

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Tilknytningsgebyr for vann og avløp.

Indikatoren måler gebyr (kroner) kommunen tar for tilknytning til kommunens vann- og avløpsnett. Dette er et engangsgebyr, som skal dekke kommunens kostnader ved å koble vann og avløp til en eiendom (begrenset til selvkost). En lav verdi på denne indikatoren vurderes som positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Med en tilknytningsgebyr på 83 676 kr for vann og avløp ender Oslo kommune på en 87. plass. Dette er dårligere enn 73% av de andre kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra landsgjennomsnitt

14 425 kr

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Kommunale tilskudd og investeringer til vei.

Denne indikatoren er satt sammen av to delindikatorer, Kommunalt tilskudd per km privat vei og brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger, og er dermed en samleindikator for kommunale tilskudd og investeringer. Rangeringen på de to indikatorene veies sammen til samleindikatoren Kostnad-3.

Kilde: SSB

Per km privat vei og brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger lå Oslo på en 45. plass i kåringen, noe som betyr at de er bedre enn 62% av de andre kommunene.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Kommunalt tilskudd pr km privat vei.
Brutto investeringsutgifter til kommunal vei og gate per 100. innbygger
2021

Tilrettelegging for boligproduksjon

Samling av 3 indikatorer som måler behandling av plan- og byggesaker. Den gir et samlet bilde over kommunens tilrettelegging for boligproduksjon.

Samlet for kategorien Tilrettelegging for boligproduksjon kommer Oslo kommune på 58. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.

Dette er en indikator for kommunens forutsigbarhet i planprosesser. Kommuner med tydelige føringer og rammer for boligbygging vil avvise få planforslag. Indikatoren angis som antall private planinitiativ kommunen avviser, delt på totalt antall mottatte planinitiativ. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Oslo kommune ville ikke fremme 14.8% av de private planforslagene som ble sendt inn. Dermed havner de på 83. plass, som er dårligere enn 70% av de andre kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100

Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.

Indikatoren måler hvor gode kommunene er til å tilrettelegge for bygging. Tydelig plangrunnlag og god veiledning fra kommunen vil resultere i at mange byggesøknader får tillatelse. Indikatoren angis som antall innvilgede byggesøknader, delt på totalt antall behandlede byggesøknader. Høyere verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Med 84.4% innvilgede byggesøknader av det totale antallet behandlede, rangerer Oslo kommune på en 22. plass. Det betyr at de er bedre enn 82% av de andre kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst (gjelder kun for de 20 største kommunene).

Indikatoren måler antall boenheter som er regulert til boligformål (men ikke bygget) i forhold til befolkningsveksten. Indikatoren sier dermed noe om kommunens boligreserve er tilstrekkelig for å dekke økning i behovet/etterspørselen etter boliger. En høy verdi for denne indikatoren betyr mange byggeklare boligtomter i forhold til forventet etterspørsel, og vurderes som positivt for boligvennligheten.

Kilde: SØA

I Oslo kommune er forholdet mellom ubebygde boenheter som er regulert til boligformål og befolkningsveksten 3.3år. Dette gir Oslo en 16. plass av de 20 største kommunene.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2021

Digitalisering

1 indikator som måler digital modenhet i byggesaksbehandling.

Samlet for kategorien Digitalisering kommer Oslo kommune på 61. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.

Flere kommuner er i gang med å digitalisere plan- og byggeprosessene sine slik at dokumentasjon til planforslagene og dialog skjer digitalt. Høy grad av digitalisering betyr at kommunen har standardisert dokumentasjon og prosess. Det sparer tid og kostnader for alle involverte aktører, og teller positivt for boligvennligheten.

Kilde: DiBK

Av de byggesøknadene som sendes inn til Oslo kommune, er 35.7% sendt inn digitalt. Dette er dårligere enn 51% av de andre kommunene i kåringen, og gir Oslo 61. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Boligbygging måler boligutvikling i kommunen, som er resultatet av tilretteleggingen.

Her ser vi på kategoriene Boligproduksjon, Boligkjøp.

2021

Boligproduksjon

Samling av 3 indikatorer som samlet sett viser kommunens faktiske boligbygging.

Samlet for kategorien Boligproduksjon kommer Oslo kommune på 67. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Ferdigstillelser delt på boligmasse.

Denne indikatoren måler antall ferdigstilte boliger (nye boliger) i kommunen i løpet av året i forhold til antall boliger som allerede finnes i kommunen (boligmassen). Målet med indikatoren er å vise veksten i antallet boliger i forhold til boligmassen i kommunen. For eksempel vil 10 ferdigstilte boliger være mye for en kommune med 1000 boliger, men lite for en kommune med 100 000 boliger. En høy verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

I Oslo kommune har 0.758% boliger blitt ferdigstilte i forhold til antall boliger som allerede finnes der. Dette gjør at Oslo havner på en 81. plass, noe som er dårligere enn 68%.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.

Indikatoren angis som differansen mellom antall boliger per innbygger det siste året og antallet boliger per innbygger året før (andel i år minus andel i fjor). For et gitt antall innbyggere, vil kommunen som har størst økning i antall boliger fra ett år til det neste komme best ut. Høyere verdi for denne indikatoren er altså positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

I forhold til året før har Oslo kommune økt antallet boliger per innbygger med 0.151%. Dette er dårligere enn 73% enn de andre kommunene, og gir Oslo en 87. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra 0, ingen endring

0 %

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.

Indikatoren måler antall boliger som har fått igangsettingstillatelse i kommunen i forhold til befolkningsendringen. Indikatoren måler dermed i hvilken grad tilbudet av boliger responderer på endringer i behovet for boliger. En høy verdi for denne indikatoren gir høy grad av boligvennlighet.

Kilde: SSB

I Oslo kommune har forholdet mellom boliger som har fått igangsettelsestillatelse og befolkningsendringen det siste året vært 102.7%. Dette betyr at Oslo er bedre enn 80% av kommunene i kåringen, og gir de en 24. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2021

Boligkjøp

Samling av 2 indikatorer som samlet viser kommunens resultat på boligkjøperes muligheter for å skaffe egnet bolig.

Samlet for kategorien Boligkjøp kommer Oslo kommune på 94. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.

Indikatoren måler alderen til de som kjøper bolig for første gang i kommunen. Indikatoren er en temperaturmåler på boligmarkedet og et mål for balansen mellom tilbud og etterspørsel. En lav verdi for denne indikatoren betyr at det er muligheter for unge å kjøpe bolig, noe som er positivt for boligvennligheten.

Kilde: NEF

Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere i Oslo kommune var 28.6 år. Ettersom en lav verdi er positivt for boligvennligheten havner Oslo105. plass, altså dårligere enn 88% av kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Boligpris.

Denne indikatoren består av en vektet gjennomsnittpris for eneboliger, småhus og blokkleiligheter. Høy pris kan indikere at det ikke er bygget tilstrekkelig for å imøtekomme endret etterspørsel. Boligprisene er imidlertid påvirket av særtrekk ved kommunen som kommunen ikke kan gjøre noe med. Indikatoren er derfor matematisk tilpasset for å ta høyde for slike forskjeller mellom kommuner. Denne indikatoren gir informasjon om hvor mye høyere boligprisen er i en kommune, sammenlignet med kommuner som har lignende karakteristikker. Lavere boligpris enn sammenlignbare kommuner slår positivt ut for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Boligprisen i Oslo kommune er 89 129 kr per kvadratmeter. Sammenlignet med de andre kommunene, er dette dårligere enn 61% og gjør at Oslo havner på 72. plass når man tar høyde for forskjellene i kommunene.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra landsgjennomsnitt

32 047 kr/m²

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

2021

Undersøk rangeringen blant alle 119 kommunene

Her kan du kombinere Oslo med andre kommuner og indikatorer i kåringen.

KommuneBoligvennlighetTilretteleggingBoligbygging